Hos noen gravide startes ikke fødselen av seg selv, og den må settes i gang. Igangsetting av fødsel kan skje både på grunn av at fødselen enkelt og greit ikke starter, eller av medisinske årsaker som svangerskapsforgiftning, diabetes eller at fosteret mistrives i mors liv. Hvis det ikke er noe medisinsk som tilsier at fødselen må settes i gang, gjøres det vanligvis ikke før i uke 42 (cirka 14 dager etter termindato). I denne artikkelen kan du lese om de forskjellige måtene en fødsel kan settes i gang på.
- For noen gravide holder det å få modningspille, mens andre må få både riestimulerende medikament og ta hull på fosterhinnen. Er livmorhalsen moden hopper man over modningspillen. Dette avgjøres etter at lege og jordmor har undersøkt hvor myk livmorhalsen er, hvor lang er livmorhalsen er, hvilken posisjon livmorhalsen har, om livmorhalsen begynt å åpne seg og hvor langt ned i bekkenet hodet/setet til barnet har kommet .
- Er livmorhalsen umoden gis det en stikkpille opp i skjeden for å starte modningen. Dette gjøres på sykehuset og man må være under observasjon for og se virkningen. Modningspillene settes som regel hver 4 time frem til rier starter.
- Å ta hull på fosterhinnen er neste steg i igangsettingen. Da vil vannet gå og det sender et signal til livmoren om at nå skal riene startes.
- Starter ikke riene etter vannet er tatt gis det et riestimulerende medikament inn via blodåre i hånden, også kalt drypp.
Som regel vil fødselen komme ordentlig i gang etter dette, ellers vil man prøve kuren dagen etter igjen. I noen tilfeller mistrives fosteret med å få denne medisinen, og da forløses barnet med keisersnitt. Forløsning av keisersnitt blir også løsningen hvis fødselen ikke kommer i gang etter to kurer med det riestimulerende medikamentet.
