Noen er så heldige at de går gjennom svangerskapet uten plager. Andre igjen ser ut til å få “alt” av plager, mens noen bare er plaget i enkelte måneder av svangerskapet. Graviditet er som ofte påpekt i dagens samfunn “ingen sykdom” -men flere av plagene kan være så store at man har behov for sykemelding eller tilrettelegging på jobb.
- Det er viktig å lytte til kroppen sin, husk det er ingen som tjener på at du sliter deg ut.
Supermamma gir deg oversikten over de mest vanlige plagene man kan få under et svangerskap. Disse kan variere i styrke og hyppighet, og oppleves svært individuellt.
Kvalme:
Dette er en av de vanligste plagene i svangerskapet. Noen er også uheldige og kaster opp. Kvalmen blir ofte kalt morgenkvalme,men den kan oppstå når som helst på døgnet. Den slår ofte til når blodsukkeret er lavt og det er en stund siden man har spist. Man er ikke sikker på hva årsaken til svangerskapskvalme er,men noen mener det henger sammen med hormonproduksjonen. Kvalmen går som regel over i uke 12-14,da morkaken overtar produksjonen av en del svangerskapshormoner som andre organer har hatt ansvaret for.
En liten andel av gravide kan få det som kalles hypermesis gravidarum (ekstrem svangerskapskvalme) Da klarer ikke den gravide å holde på noe,og det kan være aktuelt å få intervenøst næring på sykehuset.
Tips mot kvalme:
- Unngå mat med høyt fettinnhold
- Spis gjerne litt før du blir sulten
- Spis lite og ofte
- Sørg for ekstra mye ro og hvile-unngå stress!
- Sørg for rikelig med væske,ekstra vikig hvis du kaster opp
- Unngå alt som fremkaller kvalme og gjør deg uvel
Andre ting du kan forsøke:
- Ingefærte
- Akupunktur
- Seaband (magnetiske armbånd som kjøpes på apoteket)
- Kamillete
- Vitamin b6,tas tre ganger i døgnet i tre dager
- Kvalmestillende midler -snakk med lege før du eventuellt inn tar dette
Tretthet
En veldig vanlig plage blant gravide er ekstrem tretthet i begynnelsen av svangerskapet. Trettheten kan gjøre detg fullstendig utmattet og det eneste du tenker på er søvn.
Årsaken til trettheten er ukjent,men det krever jo veldig mye energi å skape et nytt menneske! En teori er at barnet er særlig sårbart i begynnelsen av svangerskapet og at trettheten kan hindre kvinnen i og utfolde seg i aktiviteter som kan skade barnet.
Det er veldig viktig og lytte til kroppen sin,la den få den hvilen og søvnen den trenger. Vil du legge deg klokka 18,så gjør det!
Smerter i lysken
Rundt livmoren finnes det flere ligamenter. Dette er leddbånd og sener som holder den på plass. Siden livmoren vokser,strekkes ligamentene. Dette kan gjøre vondt og enkelte kan oppleve intenste og nesten krampelignende smerter i lysken.
Smerten kan komme hvis du snur deg raskt i fks sengen eller sofaen,når du er ute og går,og hvis du reiser deg fort opp.
Dette er ikke farlig,og er ikke tegn på at noe er galt. Det kan hjelpe og bøye kroppen fremover når smerten kommer.
Ufrivillig urinlekkasje
Man kan i et svangerskap oppleve at man plutselig skvetter litt urin,eller tisser litt ufrivillig. Det er helt normalt og kommer av at hormonene gjør at blæremuskulaturen blir slappere.Lenger ut i svangerskapet vil også barnet og livmoren presse på blæren.
Lekkasjen oppstår ofte ved nysing,hosting,latter og tunge løft.
En god ide kan være og trene bekkenbunnen,det er også en fordel for og stramme opp muskelene etter fødselen.
Bekkenløsning
Under en graviditet blir leddbånd og leddforbindelser i bekkenet bløtere for å utvide bekkenet under fødselen. Dette skjer hos alle,og vil ofte ikke gi noe som helst ubehag. For noen blir smertene så store at det er vanskelig og fungere i hverdagen,både i jobb og aktiviteter på fritiden.
Bekkenløsning kommer ofte i midten av svangerskapet,men kan hos noen oppstå svært tidlig. Har du hatt bekkenløsning i et svangerskap er sjansen stor for å få det i det neste også.
Symptomer på bekkenløsning:
- Smerter i bekkenet
- Ubehag i lyskeregionene
- Isjiaslignende smerter
- Vansker med å gå
- Noen får vondt nedover bena og/eller setet også.
Smerten kan komme plutselig etter vridning,støt eller belastining. Eller som den verkende smerte fra belastning dagen før. Noen har også konstante smerter.
En god ide er å få fysioterapi, som er gratis i svangerskapet og 6 måneder etter fødsel. For noen har det liten virkning, men det skader i alle tilfeller ikke å gå til behandling. Fysioterapeuten har ulike behandlingsformer,blant annet akupunktterapi,akupunktur,bassengtrening,manuell terapi og øvelser for bekkenet.
En viktig del av behandlingen er behandlingen du gir deg selv! Lytt til kroppen din og ikke press den slik at du får smerter. Du har krav på tilrettelegging i jobben,slik at du får en smertefri hverdag. For noen vil ikke tilrettelegging hjelpe,og man må sykemeldes.
Noen praktiske råd som kan lette hverdagen:
- Sitt når du kler på deg
- Ha skli-laken eller glatt sengetøy,slik at det blir lettere og snu seg i sengen.
- Ikke sitt med bena i kors.
- Gå inn og ut av bilen med bena samlet.
Fordøyelsesplager
Magen kan ofte føles stor og oppblåst når man er gravid. For at livmoren skal kunne tøyes under svangerskapet, må muskelene i den gjøres noe slappere. Det sørger hormonene østrogen og progesteron for. De virker på alle typer glatt muskulatur i kroppen,slik muskulatur finnes i fordøyelskanalen. Når den blir slappere tar det lengre tid for maten og passere,det tar dobbelt så lang tid. Væske suges bedre opp,så avføringen kan bli hard og tørr.
Forebygging av fordøyelsplager:
- Ha et rikelig inntak av væske,helst vann
- Spis mye fiber (grovt brød,frukt og grønnsaker)
- Mosjoner jevnlig
Væskeansamlig i kroppen
Væskeopphopning kan føre til hevelser i kroppen (også kalt ødemer). Væskemengden i kroppen øker når du er gravid. Når livmoren vokser presser den på blodårer i bekkenet og blodstrømmen sakner,slik at mye blod samles i armer og ben. Dette kan føre til væskeopphopning i ankler og føtter. Dette er vanligst i siste trimester av svangerskapet.
Noen gravide slipper unna hevelser,mens andre får hevelser i ansikt,hender og føtter. Hvis man står mye fks på jobb,kan det føre til hevelser rundt anklene. Det blir ofte verre i varmt vær.
Råd mot hevelser:
- Sitt med bena høyt når du har muligheten
- Drikk mye vann
- Unngå klær og sokker som strammer
- Ikke sitt stille for lenge om gangen
- Bruk behagelige sko
- Vær i fysisk aktivitet daglig
- Strøttestrømper kan hjelpe noen gravide. Tas på om morgenen og av når du legger deg for kvelden
Kynnere
Kynnere kan oppstå når livmormuskelen strammer seg. Den forbereder seg på jobben den skal gjøre under fødselen. Når dette skjer blir magen hard. Noen kan kjenne at sammentrekningene starter øverst og kjennes best der. Den skal slippe fort taket og bli smertefri.
Kynnere kan starte nårsom helst i svangerskapet,men de kan også utebli helt. Vanligvis starter de rundt uke 20.
Dette er altså ikke farlig,men hvis du er usikker så ta kontakt med lege eller jordmor.
Åreknuter
Åreknuter er slyngende eller knuteformede utvidelser i de største blodårene på legger og lår. De kan også oppstå på kjønnsleppene. Åreknuter er ofte arvelig,så riskikoen for å få det er større hvis nære familiemedlemmer har det.
Det er flere årsaker til at man får åreknuter. Under en grviditet vil man ha større væskevolum i kroppen. Samtidig gjør hormonene en del av muskulaturen din slappere. Dette fører igjen til at klaffene i blodårene som transporterer blod tilbake til hjertet, fungerer dårligere, og blodgjennomstrømmingen går saktere. Dermed kan blod samle seg i bena når du står og sitter. Ølt blodmengde i årene får de til å utvide seg, og det dannes åreknuter.
Åreknuter kan forebygges på samme måte som andre hevelser. Sitt og ligg med bena høyt når du har mulig. Vær jevnlig i bevegelse og unngå tøy som strammer.
Hemoroider
Hemorider er åreknuter i eller rundt endetarmsåpningen,og det kan være svørt ubehagelig. Det kan gi kløe og/eller blødning. Treg mage kan øke risikoen for hemoroider.
Man kan forebygge hemoroider på samme måte som med åreknuter,samt med å spise fiberrik mat for å unngå forstoppelse. Hos gravide er hemoroider som regel et forbigående problem.
LEGGKRAMPER:
Leggkramper og kribling i bena kan opptre i hele svangerskapet, men er hyppigst mot slutten. Spesielt kan det komme på natten i siste del av svangerskapet
Disse krampene kan til tider være ganske smertefulle. Årsakene kan være mange; f.eks. for lite kalk, jernmangel og av og til mangel på salt, spesielt i varmt vær når salttapet i kroppen har vært stort. Dårlig blodsirkulasjon og press på bestemte blodårer kan også gi kramper.
Leggkramper utløses oftest når du strekker foten ned i ankelleddet. Det hjelper hvis du gjør den motsatte bevegelsen; altså bøyer kraftig opp i ankelleddet. Det hjelper også hvis du går ut på gulvet, særlig hvis gulvet er kaldt. Massering kan løse opp krampen. Gni eller stryk nedenifra og oppover. Av og til foreskriver legen tilskudd av B-vitaminer; det kan virke hos enkelte.
Foto © Theodor38 - Dolgachov
